Regulering og forprosjekt • STAVANGER • 2018 - 2021

Bydelskvartal med barneskole (B21/630 elever), barnehage (6 avdelinger/120 barn), flerbrukshall, bydelsfunksjoner, kontorer, dagligvarebutikk, offentlig parkering og støttefunksjoner. Ved å legge mest mulig bygningsvolum ned i terrenget kan barnas uteareal etableres på nivå med omgivelsene, samtidig som synlig volum blir redusert. Tomten har et diagonalt fall på hele 11 meter, noe som gir de tre nederste etasjene i kvartalet direkte utgang til bakkeplan. Skolen er prosjektert i massivtre, og skal BREEAM-sertifiseres. Det “svevende” kontorbygget er prosjektert i massivtre og boxbeams i tre. BRA 12 000 m2 og byggekostnad estimert til 1200 millioner. Samarbeid med studio HOH og Spinn arkitekter.

Skolens bygningsvolum strekker seg fra nord til sør på tomta, og skaper en bred gang- og sykkelgate, den såkalte “Kavligata”, mellom det eksisterende sykehjemmet og den nye bebyggelsen. De fleste funksjonene har adkomst fra dette gateløpet, og siktlinjene her vil gjøre det lettere å orientere seg. Skolens funksjoner er fordelt på to etasjer. Den nederste etasjen ligger på samme nivå som “Kavligata”, og har vinduer ut mot denne. I tillegg får etasjen dagslys fra vest via store, beplantede lysgårder. Den øverste etasjen ligger på samme nivå som skolegårdens hovednivå, med dagslys fra begge sider. Skolegården er også fordelt på to nivåer; ett på samme nivå som Haugesundsgata, og ett som ligger én etasje opp. Nivåene er forbundet med et bredt trappeatrium og en såkalt aktivitets-rampe som også fungerer som lydbarriere mot Haugesundsgata. Deler av øvre nivå er overdekket, og er forbundet med Lervig sykehjem med en gangbro. Dette gir mange muligeheter for flerbruk/sambruk av utearealene.

Barnehagen er plassert mot sør, med spennende utsikt mot brannstasjonen og veien der brannbilene suser forbi. Alle avdelingene har inngang fra et felles torg tilknyttet “Kavligata”. Ansatte har egen inngang under lokket, hvor det også vil etableres parkeringsplasser for sykkelvogner. En utvendig heis går fra parkeringsanlegget via “Kavligata”/barnehagens adkomsttorg og opp til barnehagens uteområde på taket av barnehagen. Det går også en intern, utendørs trapp fra barnehagens adkomsttorg til uteområdet, i tillegg til at utearealet har adkomst direkte fra Haugesundsgata. Alle avdelingene til barnehagen er like, med adkomst til et romslig fellesrom mot sør. Her legges det opp til soneinndeling og mulighet for variert bruk.

Kvartalet ligger i en bydel skapt av hermetikkindustrien; med fabrikker, støttenæringer, boliger, butikker og bedehus. På tomten vi i dag kjenner som Lervigskvartalet, ble i 1908 Stavanger Tinfabrik AS etablert av farmasøyten Johan Fredrik Kavli. Restavfallet fra hermetikkindustrien ble utnyttet for å bl.a. produsere hagl. Det 60 meter høye halgtårnet, hvor blykuler ble sluppet gjennom lufta for å kjøles ned, var et viktig landemerke i området, men i 1974 var hermetikkindustrien på hell, og hagltårnet møtte samme skjebne som de fleste av teglpipene i bydelen. De gamle fabrikklokalene fungerte hovedsakelig som lager utover 80- og 90-tallet. Session skatepark ble etablert i 1989, og som en av Europas beste skateparker, trakk den profesjonelle legender som Tony Hawk og Rodney Mullen til byen. Lokale kunstnere etablerte K-Lab (Kunstlaboratoriet) i andre deler av den nedlagte fabrikken, og sammen skapte disse virksomhetene et vitalt miljø for byens unge og lovende. I 2014 ble industrikvartalet omregulert til boligområde, og all bygningsmasse ble revet, med unntak av det nyklassisistiske Administrasjonsbygget (Ryfylkegata 45), tegnet av Eilert Smith i ca. 1925. Bygningen står oppført som et kulturminne i SEFRAK-registeret, og ble i 2008 hedret med Stavanger kommune og Fortidsminneforeningens vernepris. I dag huser bygningen et fellesskap av selvstendig næringsdrivende.

I den forrige detaljreguleringen av kvartalet var det sikret en «kulturhistorisk akse» gjennom planområdet, ved bevaring av Administrasjonsbygget og to industrielle lagerbygg med særegne tak-konstruksjoner. Disse såkalte Verkstedhallene ble av ukjente årsaker revet i forbindelse med oppføring av sykehjemmet, men var planlagt gjenoppbygget som skatehall, og det ble vurdert hvordan en gjenoppbygging av hallene, eller elementer fra disse, kunne integreres i ny bebyggelse. På grunn av det store programmet i forhold til tomtens størrelse, var det ikke mulig å gjenoppbygge Verkstedhallene i sin originale form, men den sørligste delen av det nye skolebygget forholder seg til de gamle Verkstedhallene i plassering og høyde, og opprisset av Verkstedhallene skal synliggjøres i den nye fasaden ved bruk av ulike leggemåter i teglforblendingen. I tillegg skal en åpen plass mellom Administrasjonsbygget, sykehjemmet og den nye bebyggelsen gis et tematisk innhold som reetablerer forholdet mellom Administrasjonsbygget og kvartalet forøvrig. Denne plassdannelsen blir en viktig forankring til tidligere historie og ny bruk. Her skal det karakteristiske Hagltårnet reetableres, i en utvidet og lavere versjon, som et åpent trapp- og heistårn plassert i samme område som det originale Hagltårnet stod. Tårnet skal markere hovedinngangen til skole, idrettshall og bydelsfunksjoner, og fungere som offentlig tilgjengelig vertikal kommunikasjon for hele kvartalet. På denne måten er lesbarheten av den industrielle historien forsøkt imøtekommet, til tross for at området ved prosjektets oppstart allerede var sanert.