Kvartalet ligger i en bydel skapt av hermetikkindustrien; med fabrikker, støttenæringer, boliger, butikker og bedehus.

På tomten vi i dag kjenner som Lervigskvartalet, ble i 1908 Stavanger Tinfabrik AS etablert av farmasøyten Johan Fredrik Kavli.

Restavfallet fra hermetikkindustrien ble utnyttet for å bl.a. produsere hagl. Det 60 meter høye hagltårnet, hvor blykugler ble sluppet gjennom lufta for å kjøles ned, var et viktig landemerke i området, men i 1974 var hermetikkindustrien på hell, og hagltårnet møtte samme skjebne som de fleste av teglpipene i bydelen. De gamle fabrikklokalene fungerte hovedsakelig som lager utover 80- og 90-tallet.

Session skatepark ble etablert i 1989, og som en av Europas beste skateparker, trakk den profesjonelle legender som Tony Hawk og Rodney Mullen til byen.

Lokale kunstnere etablerte K-Lab (Kunstlaboratoriet) i andre deler av den nedlagte fabrikken, og sammen skapte disse virksomhetene et vitalt miljø for byens unge og lovende.

I 2014 ble industrikvartalet omregulert til boligområde, og all bygningsmasse ble revet, med unntak av det nyklassisistiske Administrasjonsbygget (Ryfylkegata 45), tegnet av Eilert Smith i ca. 1925. 

Bygningen står oppført som kulturminne i SEFRAK-registeret, og ble i 2008 hedret med Stavanger kommune og Fortidsminneforeningens vernepris. I dag huser bygningen et fellesskap av selvstendig næringsdrivende.

I den forrige detaljreguleringen av kvartalet var det sikret en “kulturhistorisk akse” gjennom planområdet, ved bevaring av Administrasjonsbygget og to industrielle lagerbygg med særegne tak-konstruksjoner. Disse såkalte Verkstedhallene ble av ukjente årsaker revet i forbindelse med oppføring av sykehjemmet, men var planlagt gjenoppbygget som skatehall, og det ble vurdert hvordan en gjenoppbygning av hallene, eller elementer fra disse, kunne integreres i ny bebyggelse. 

På grunn av det store programmet i forhold til tomtens størrelse, var det ikke mulig å gjenoppbygge Verkstedhallene i sin originale form, men den sørligste delen av det nye skolebygget forholder seg til de gamle verkstedhallene i plassering og høyde, og opprisset av dem synliggjøres i den nye fasaden ved bruk av ulike leggemåter i teglforbindingen.

I tillegg skal en åpen plass mellom Administrasjonsbygget, sykehjemmet og den nye bebyggelsen gis et tematisk innhold som reetablerer forholdet mellom Administrasjonsbygget og kvartalet forøvrig. 

Denne plassdannelsen blir en viktig forankring til tidligere historie og ny bruk. Her skal det karakteristiske Hagltårnet reetableres, i en utvidet og lavere versjon, som et åpent trapp- og heistårnet plassert i samme område som det originale Hagltårnet stod.

Tårnet skal markere hovedinngangen til skole, idrettshall og bydelsfunksjoner, og fungerer som offentlig tilgjengelig vertikal kommunikasjon for hele kvartalet. På denne måten er lesbarheten av den industrielle historien forsøkt imøtekommet.